Motivasjon av studenter i Grimstad kommune

Grimstad kommune arbeider målrettet med å gjøre det enklere for studenter å velge bærekraftige transportformer i hverdagen. I MOVE-prosjektet har kommunen hatt fokus på å redusere bilavhengigheten blant studenter, synliggjøre kollektivtilbudet og styrke koblingen mellom campus, sentrum, boligområder og resten av regionen.

Arbeidet tar utgangspunkt i Grimstad som studieby, der gode mobilitetsløsninger ikke bare handler om transport, men også om tilhørighet, trivsel og regional sammenheng. Når studenter enkelt kan bevege seg mellom universitet, bolig, fritidstilbud, deltidsarbeid og byliv, styrkes både hverdagsmobiliteten og opplevelsen av Agder som én sammenhengende studie-, bo- og arbeidsregion.

• redusere korte bilturer blant studenter og ansatte
• gjøre det enklere å reise mellom campus, sentrum og kollektivknutepunkter
• øke kjennskapen til bussruter, reisemuligheter og studentfordeler
• integrere mikromobilitet som en naturlig del av den daglige transporten
• styrke sammenhengen mellom Kristiansand, Grimstad og Arendal som én samlet studie- og arbeidsregion

Et sentralt fokus i Grimstad har vært å gjøre kollektivtransporten mer synlig og tilgjengelig for studentene. I løpet av prosjektperioden er informasjon om bussruter, reisemuligheter og studentfordeler blitt formidlet via digitale skjermer på Universitetet i Agder, campus Grimstad. Det har gjort transporttilbudene mer nærværende i studentenes hverdag og senket terskelen for å velge buss fremfor bil.

Særlig ved studiestart har kommunen arbeidet med målrettet informasjon til nye studenter. Det har blant annet vært fokus på studenter som flytter til Grimstad fra andre fylker enn Agder. Disse studentene har fått informasjon om muligheten til å søke om gratis busskort for høstsemesteret etter registrert flytting til kommunen. Tiltaket har både bidratt til å fremme kollektivbruk og til å styrke tilknytningen mellom studentene og studiekommunen.

Erfaringen er at synlig og lett tilgjengelig informasjon er avgjørende dersom man vil påvirke transportvaner – særlig i overgangsperioder som studiestart, der nye vaner formes.

Et viktig tiltak i casen har vært innføringen av elsparkesykler i Grimstad i samarbeid med Agder Kollektivtrafikk, Voi og andre mobilitetsaktører. Formålet har vært å forbedre den såkalte «last mile»-mobiliteten mellom universitetet, sentrum, kollektivknutepunkter og boligområder.

Elsparkesyklene gjør det lettere å kombinere buss med andre transportformer og kan dermed redusere behovet for privatbil blant både studenter og andre innbyggere. Grimstad har samtidig arbeidet aktivt med regulering av mikromobiliteten, blant annet gjennom geofencing, parkeringssoner og kjøreforbud i enkelte områder rundt UiA og Fagskolen.

Data fra 2025 viser at det er flere tusen turer mellom sentrum og universitetsområdet i analyseperioden, selv om det er parkerings- og kjørselsrestriksjoner rundt selve campus. Bruken følger tydelige hverdagstransportmønstre: Det er oppbygging mot campus om morgenen, jevn bruk gjennom dagen og økt bevegelse mot sentrum om ettermiddagen. Det tyder på at elsparkesyklene ikke bare brukes til fritid, men også til pendling, studiereiser og hverdagsærender.

Samtidig viser erfaringene at regulering påvirker adferd direkte. Stramme soner stopper ikke nødvendigvis bruken, men flytter den til andre steder. Derfor er presis bruk av geofencing og parkeringssoner viktig, slik at reguleringen både understøtter trygg ferdsel og bevarer nytten for brukerne.

For å styrke opplevelsen av Agder som en sammenhengende region har Grimstad kommune utviklet et nytt visuelt kartkonsept inspirert av kollektivkart fra større byregioner. Kartet kobler Kristiansand, Grimstad og Arendal sammen på en enkel og intuitiv måte.

Formålet er å synliggjøre mobilitetstilbudene og redusere den opplevde avstanden mellom byene. Kartet skal gjøre det enklere for studenter å forstå hvordan de kan bevege seg rundt i regionen, og understøtte fortellingen om Agder som en samlet studie-, bo- og arbeidsregion.

MOVE-prosjektet har også bidratt til ny kunnskap om studenters transportvaner. En bachelorstudent ved Universitetet i Agder undersøker studentmobilitet i regionen med fokus på utfordringer og muligheter knyttet til reisevaner, bostedsvalg og bruk av kollektivtransport.

Denne kunnskapen kan brukes i det videre arbeidet med å utvikle mobilitetstiltak som styrker forbindelsene mellom byene i Agder og gjør det mer attraktivt for studenter å bli boende og arbeide i regionen etter endt utdanning.

Prosjektet har vist at mobilitet krever samarbeid på tvers. Flere av virkemidlene som kan ha stor betydning for transportvalg – som billettpriser, rutetilbud, parkeringspolitikk og økonomiske insentiver – ligger utenfor Grimstad kommunes direkte beslutningsmyndighet. Kommunens rolle har derfor særlig vært å bidra med kunnskapsutvikling, koordinering, kommunikasjon og tilrettelegging.

Samarbeidet med Agder Kollektivtrafikk, Universitetet i Agder og mobilitetsaktører har vært sentralt. Innføringen av elsparkesykler har blant annet krevd dialog om lokale forhold, parkeringssoner, brukeradferd og håndtering av henvendelser fra innbyggere. Erfaringene har gitt verdifull læring om hvordan nye mobilitetsløsninger kan integreres i bymiljøet og fungere som supplement til kollektivtransport.

Næringslivet har deltatt mer indirekte, blant annet gjennom arbeidet med Universitetsbyen Grimstad. Gode mobilitetsløsninger er relevante for virksomhetene fordi de gjør det enklere for studenter å delta i praksis, deltidsarbeid, nettverksaktiviteter og senere finne relevant arbeid i regionen. På den måten styrker mobilitet koblingen mellom utdanning og arbeidsliv.

En viktig erfaring fra casen er at studentmobilitet ikke kan ses isolert fra andre faktorer. Transport henger tett sammen med bolig, tilhørighet, fritidstilbud og tilgang til jobbmuligheter. Mobilitet handler derfor ikke bare om å komme seg fra A til B, men også om regional integrasjon og om studentenes opplevelse av Grimstad og Agder som et attraktivt sted å studere, bo og arbeide.

Prosjektet har også vist at flere tiltak først får full effekt over tid. Bedre informasjon om kollektivtransport, visualisering av regionale forbindelser og styrket mikromobilitet er ikke enkeltstående løsninger, men deler av et samlet arbeid med å endre vaner og gjøre bærekraftige transportvalg mer naturlige.